Kan du ikke noter, kan du likevel klare deg langt på vei ved hjelp av besifring, spesielt hvis det er snakk om å akkompagnere (spille akkordene til en melodi eller sang).
Besifring er et system hvor man bruker bokstav- og tallsymboler til å angi de akkordene som skal spilles for et akkompagnement, i stedet for å angi det med noter.

Akkordens grunntone blir angitt med stor bokstav (f.eks. C, F, G). Der hvor det kun står en enkel stor bokstav er dette en ren dur-akkord (durtreklang). Hvis det står angitt en liten m etter grunntonens bokstav, betyr det at dette er en moll-akkord (molltreklang).
Akkorder som inneholder flere eller andre toner enn dem som inngår i den normale treklangen, blir angitt med etterfølgende tall, som 6, 7, 9 osv. (6 betyr sekst, 7 betyr septim, 9 betyr none osv.). En forstørret treklang blir angitt med + etter grunntonens bokstav, og en forminsket treklang blir angitt med dim (diminished) etter grunntonens bokstav. Eks.: En A-moll septim akkord betegnes Am7.

I tilfeller der man vil ha en spesiell basstone i akkorden i stedet for grunntonen, angis dette som f.eks. C/G. Dette betyr at tonen G skal være den dypeste tonen i C-dur treklangen.

I forhold til noter er besifring lettere å lære, siden du i besifring bruker bokstaver og tall du kan fra før, mens du må lære nye tegn i et nytt system hvis du skal lære å spille etter noter. Besifring er spesielt godt egnet til å spille akkorder på gitar og tangentinstrumenter.


Hvordan spille etter besifring

Hvis du har en sangtekst med besifring, vil du se at de akkordene som skal spilles er skrevet over tekstlinjen der akkorden skal spilles.

Her er et eksempel:
(1. vers av Desperado av Eagles)



Som du ser er det lett å se hvor i teksten hver enkelt akkord skal spilles. Er du rimelig sikker på akkordene, bør det gå ganske greit. Er du i tillegg fortrolig med skalaer, kan du være i stand til å improvisere ganske mye på grunnlag av besifringen.


For nybegynnere:
Hvis du ikke kan så mange akkorder, er det egentlig bare å lære hvordan du spiller dem på ditt instrument, og så øve på dem til du er fortrolig med dem. Det beste er å bruke dem med en gang etter hvert som du lærer dem, ved å spille en enkel melodi med få akkorder (to-tre), og så etterhvert melodier med flere akkorder. Slik blir du gradvis fortrolig med flere og flere akkorder og vekslingen mellom dem, og her kan man si at øvelse gjør mester. Jo mer du øver, jo bedre flyter spillingen, og du vil gradvis merke fremgang. Det gir også mer glede over øvingen når du får praktisere det du lærer med en gang, gjerne på melodier/sanger du liker eller kjenner fra før.