ORDFORKLARINGER TIL NOEN MUSIKKUTTRYKK
Her følger forklaringer på noen ord og uttrykk som har med musikk å gjøre:
Akkompagnement er den harmoniske og rytmiske ledsagelse til en gitt melodi. Ledsagelsen kan være instrumental (vanligst) eller vokal.
Akkord
Klangen av tre eller flere toner, tersvis over hverandre, som lyder samtidig. (Spilles tonene etter hverandre, kalles det brutt akkord.) Den dypeste tonen som akkorden bygger på, kalles grunntonen. De andre får navn etter det intervallforhold de står i til grunntonen: ters, kvint, septim, none. Akkordene deles inn i treklanger, firklanger (septimakkorder) og femklanger (noneakkorder).
Besifring
Besifring er et system til å skrive akkorder (harmonier) ved hjelp av bokstav- og tallsymboler i stedet for noter. Spesielt brukt av gitarister og pianister.
For nærmere beskrivelse, se Hva er besifring?
Blue note
En tone som er litt lav, oftest en lavt stemt ters eller septim, som kan bidra til å gi komposisjonen et melankolsk preg.
Blues
Blues-formen ble utviklet på slutten av 1800-tallet blant svarte i USA. Blues har vanligvis ett melodisk tema på 12 takter, fordelt på 3 perioder med 4 takter hver (langsom 4/4-takt i et 12 takters skjema som faller i tre deler). Tekststrofen består av tre vers, hvorav de to første er like, mens det tredje er et svar på, eller utdyper, de to første. Et vanlig skjema er: TSTT|SSTT|DDTT, der T=tonika, S=subdominant og D=dominant. Karakteristisk er skalaen med de såkalte blue notes (svevende toner på tredje og sjuende trinn) samt vekselspillet mellom sang og akkompagnement. Bluesformen brukes også i ren instrumental-jazz.
Boogie-woogie
Akkompagnementsteknikk til blues på klaver. Melodien improviseres over en stereotyp bass med brutte akkorder.
Coda
Den siste seksjonen av et musikkstykke.
Da capo
Om igjen.
Harmoni
Samklang, velklang, ordnet klang av forskjellige toner. Den akkordiske eller vertikale strukturen i et musikkstykke, i motsetning til melodi som representerer den horisontale strukturen.
Harmonisere: skape harmoni, få ting til å stemme overens, sette akkorder til en melodi.
Harmonilære
Læren om akkordenes oppbygning, innbyrdes forhold og funksjon. Det grunnleggende element er treklangen, som består av grunntone, ters og kvint.
Intervall
Intervall er avstanden fra en tone til en annen høyere- eller lavereliggende tone, enten i samklang eller i rekkefølge. Et intervall regnet nedenfra-opp kalles overintervall, ovenfra-ned kalles underintervall.
De vanligste intervallene benevnes som: prim (1.), sekund (2.), ters (3.), kvart (4.), kvint (5.), sekst (6.), septim (7.), oktav (8.), none (9.).
Kammertonen
Kammertonen er en enstrøken a og har 440 svingninger i sekundet. Den kalles også stemmetonen, fordi orkesteret stemmer sine instrumenter etter den.
Kromatisk
Ordnet i halvtoner.
Kromatisk skala
Skala av (12) halvtonetrinn. Den kromatiske skala deler inn en oktav i tolv semitoner (f.eks. alle de hvite og sorte notene på et tangentbord fra midteste C'en til C'en over), i motsetning til de diatoniske dur og moll skalaene.
Melodi
Tonefølge med selvstendig musikalsk innhold.
Melodikk
Læren om melodidannelse.
Rhythm & blues
Stilart utviklet etter den annen verdenskrig, særlig blant svarte musikere i USA, siden også tatt opp av hvite musikere. Opprinnelig forskjellige typer av blues med sterkt markert rytme, som etter hvert utviklet seg i forskjellige stilarter, og bl.a. ble en forløper for rock.
Riff
Kort, rytmisk og melodisk tema eller frase, som stadig gjentas.
Rock
Fellesbetegnelse på nyere populærmusikk av mer røff og hard art. Basert på rock'n roll, men brukes i dag om et bredt spekter musikk.
Rock'n roll
Musikksjanger som ble lansert i USA i 1955 som en blanding av jitterbug, swing og charleston. Har også trekk fra blues og rhythm & blues. Blant de mest kjente rock'n roll-artistene kan nevnes Bill Haley, Elvis Presley og Little Richard.
Soul
Afroamerikansk musikkform som oppstod i slutten av 1950-årene ved at stilelementer fra rhythm & blues, gospel og jazz ble blandet. Kjente soul-artister er Otis Redding, Percy Sledge og Aretha Franklin. I 1970- og -80-årene er soul blitt påvirket av disco, og har oppstått i en mykere utgave. Av soul-influerte artister med popularitet på 1980-tallet kan nevnes Lionel Ritchie, Diana Ross og Michael Jackson.
Swing
1. Lettflytende, melodisk spillestil som dominerte jazzmusikken ca. 1930— 45, representert bl.a. ved Count Basie, Benny Goodman og Glenn Miller.
2. Betegnelse for den rytmiske, kontinuerlige puls som er et av de viktigste elementene i all jazz; musikken "svinger".
Tone
En tone er regelmessige svingninger (lydbølger) frembrakt av luft eller annet elastisk materiale. (Uregelmessige svingninger er bare lyd eller støy.) Tonehøyden bestemmes av svingetallet (frekvensen), tonestyrken av svingningsutslaget (amplituden) og tonekvaliteten (klangfargen) av antall og styrke av overtoner.
Jo høyere frekvens, jo større tonehøyde. En fordobling av frekvensen gir en økning i tonehøyde på én oktav.
En tone som inneholder kun én frekvens, kalles ren (sinustone). Toner frembrakt av stemmer eller musikkinstrumenter er sammensatte, de består av flere partialtoner.
Toneart
Betegnelse for dur- og mollskalaenes transponeringer til hver av den kromatiske skalas tolv halvtoner. Det finnes derfor 12 dur- og 12 molltonearter; de har navn etter grunntonen; sammenhørende dur- og molltonearter kalles parallelltonearter.
Når en komposisjon går i en bestemt toneart, vil det si at den i hovedsak benytter seg av de tonene som toneartens skala inneholder.
Transposisjon
Å overføre en stemme eller et musikkstykke fra en toneart til en annen.
Triol
Tre like lange toner som skal spilles innenfor en taktenhet på to toner.
Polyfoni
To eller flere stemmer kan høres samtidig. Motsetningen er monofoni, hvor kun én stemme høres om gangen.